Gå til hovedinnhold

Trene heime er eigentleg digg. Du kan gjere det når du vil, og gjere øvingar så lenge du vil. Men---
du har ingen rutine på oppdraget, så difor har det lett for å skli ut, i alle høve for meg.
Derfor set eg der, etter 3 veker og skal gjere opp status : Gåtur, exellent. 20  av 21. Men så var det resten:  Bøying og vriding skulle eigentleg vera lett, for kjøkkenstolen høvde til det.  Eg vreid til høgre og venstre, bøygde meg mot golvet og taket. Det var effektivt og greit. Så fann eg fram det gamle roapparatet frå Arilds tid, som dei siste 4 åra har hengt på veggen og samla støv. Det var eigentleg meir effektivt enn roapparatet i Stangehallen, fordi eg her måtte bøya ryggen samtidig som eg rodde.
Strikken fungerte som vanleg, og tredemølla var bytt ut med gåtur. Så eigentleg fungerte det bra. Bortsett frå at eg gløymde å trene, eller sette det ut, og så vart det berre 5-6  dagar for heile det flotte opplegget var borte. Sidan eg ikkje har hatt vondt i ryggen heller, så har eg ikkje fått nokre minningar om trene heller.Men det aldri for seint å starte på nytt. så i morgon må eg til pers.
I dag var eg avstad og fann den vesle trampolina som har stått i skammekroken borte i uthuset i minst 10 år. Men ho fungerer bra. Det einaste er at føtene er borte, så eg må leite rundt etter dei. Kanhende er coronakrisa over før eg finn dei!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

April

Dagane går, og et hener ikkje så mykje nytt. Eg er flink til å gå mine 3000 skritt, og periodisk er eg flink å bruke strikken, og til og med vektene eg arva etter sonen min. Litt hagearbeid vert det og, men sesongen er ikkje starta skikkeleg. Me tok ein runde på bærtrea,og bringebæra vart tynt og klippt. Vi planla litt for sesongen, og fekk sett ned stemorsblomar. Det er kuldegrader om natta enno. Tidleg om morgonen, med 5- ser dei forfrosne ut, men dei rettar ryggen og står fine og frodige att på ettermiddagen.  Den første koronnasprøyta tok eg. for fjorten dagar sidan, og  det var utan biverknader. Den siste skal eg ta om 14 dagar, og då er eg vonleg fit for society again. 

Mai!

 Nå er 17.mai over. Regn og ruskevær, og eit skikkeleg vått flagg. Heldigvis klårna det opp, og blåsten turka noko av væta av flagget.  Den andre coronnasprøyta er no overstått, utan særlege komplikasjonar. Litt smerte i armen første natta, og det var  alt. Kanhende litt trøytt etterpå, men det kan jo skuldasrt så mykje.  Elles er stoda mykje den same. Eg går mine 3000 skritt, brukar strikken og driv litt med hagearbeid. Det siste har vore lite, for no kom det etterlengta regnet. Det har regna godt, og no er det grønt og fin, både plenar og tre har den vakre lyse grønfargen. Det er som med kattungar av ein viss størrelse. Dei skulle aldri vorte større!. Men livet går sin gang, uansett ynskje.  Men det er ei fin tid, med nysprotte lauv, blomar, fuglesong og lyse morgonar. Kveldane blir lengre. Våren er vakker! Men når det gjeld vekta strevar eg. Det er vanskeleg å gå ned i vekt. Men ein får glede seg over dei små skritt. Ein kjem fram då og! 

Februar

februar er kort, og det vart dette og!  Det er kaldt på Austlandet no. men eg kan gå ute, og ikkje kjenna vondt! eg gled meg over det, og takkar Gud for det. Mange fine vinterbilete har det og blitt.  No er dagane vorte lengre, og sola varmar når eg går  den daglege halvtimesturen. Eg tek bilete, for eg er fasinert av alle vakre bilete den kalde årstida byr på.  Eg har sagt opp det passive medlemskapen på treningssenteret. Dessutan, dei har leigd seg ut til vaksinestasjon for coronna, så det er vel reduset plass til å trena. Vekta er vanskeleg. No går ho opp att, i staden for ned. Skulle ynskja eg fann ein mirakelkur!  Strikken brukar eg, og den verkar både på haldning og humør!