Gå til hovedinnhold

Heimetrening på gang- neste veke!



Slik går no dagane. Eg har vore flink å gå på treningssenteret siste månaden. Kvar veke planlegg eg tre økter, og gjennomfører dei. Det er stort sett det same kvar gong. Men av og til er det moro å prøve nye apparat, som då eg prøvde eit der du vreid på ryggmusklane. Det gjekk greitt eine vegen, men andre fekk eg ikkje til. Det var tungt, og høyrdes ut som eg held på å øydeleggje maskina. Så fekk eg vite at det var to hendlar under setet, ein for kvar veg, og då gjekk det betre.

Folk og eg er stort sett i vår eiga boble, så det er ikkje mykje vi snakkar saman. Nokre ser sitt snitt til å kvile i eit av dei mest populære apparata, andre ser ut til å drive same øvelsen 20 minuttar i strekk. Men det er alltid noko anna å gjere, og ta det apparatet det gjeld til slutt. Litt anpusten etter siste øving, smiler vi til kvarandre i garderoben, og er einige om at det er ekstra godt å vera ferdig.

Men no er det slutt. Regjeringa stengde som kjent ned alle treningsstudio i går, så no må ein finne andre måtar å øve på. Faren for koronasmitte er overalt.
Eg såg ein video på nettet med ei som hadde laga seg øvingar med fire toalettrullar, som ho lyfte, flytta på og svinga seg mellom. Ho tok bøy og tøy og dreiv på fælt. Men eg trur øvingane var for ein litt yngre skrott enn min. I kommentarfeltet var det ein som skreiv: - Er det derfor det er tomt for toalettpapir i alle butikkar?

Så nå må eg leite fram tørkestativet, les sykkelen, og finne fram romaskina som har hange på veggen i årevis, og prøve å få gjort nokre alternative øvingar . Eg har jo strikken, og øvingar eg kan bruke han til.
Sonen etterlet seg både matte og eit eller anna rullereidskap då han flytte ut, og når eg tenkjer meg om, er det visst ei lita trampoline borte i uthuset. Når eit attpåtil kan løfte kveitemjølsposar og ta bøy og tøy attmed kjøkkenstolen, ja så vert det vel ei råd dei neste 14 dagane også.
Men i dag går eg tur. Det er fint ver ute, og sola skin.
Eg må lage meg eit program, som ivaretar ulike muskelgrupper. Så må eg mote meg opp, for dette vert litt kjedeleg i forhold til hallen.
Korleis det går, får du vite neste gong!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

April

Dagane går, og et hener ikkje så mykje nytt. Eg er flink til å gå mine 3000 skritt, og periodisk er eg flink å bruke strikken, og til og med vektene eg arva etter sonen min. Litt hagearbeid vert det og, men sesongen er ikkje starta skikkeleg. Me tok ein runde på bærtrea,og bringebæra vart tynt og klippt. Vi planla litt for sesongen, og fekk sett ned stemorsblomar. Det er kuldegrader om natta enno. Tidleg om morgonen, med 5- ser dei forfrosne ut, men dei rettar ryggen og står fine og frodige att på ettermiddagen.  Den første koronnasprøyta tok eg. for fjorten dagar sidan, og  det var utan biverknader. Den siste skal eg ta om 14 dagar, og då er eg vonleg fit for society again. 

Mai!

 Nå er 17.mai over. Regn og ruskevær, og eit skikkeleg vått flagg. Heldigvis klårna det opp, og blåsten turka noko av væta av flagget.  Den andre coronnasprøyta er no overstått, utan særlege komplikasjonar. Litt smerte i armen første natta, og det var  alt. Kanhende litt trøytt etterpå, men det kan jo skuldasrt så mykje.  Elles er stoda mykje den same. Eg går mine 3000 skritt, brukar strikken og driv litt med hagearbeid. Det siste har vore lite, for no kom det etterlengta regnet. Det har regna godt, og no er det grønt og fin, både plenar og tre har den vakre lyse grønfargen. Det er som med kattungar av ein viss størrelse. Dei skulle aldri vorte større!. Men livet går sin gang, uansett ynskje.  Men det er ei fin tid, med nysprotte lauv, blomar, fuglesong og lyse morgonar. Kveldane blir lengre. Våren er vakker! Men når det gjeld vekta strevar eg. Det er vanskeleg å gå ned i vekt. Men ein får glede seg over dei små skritt. Ein kjem fram då og! 

Februar

februar er kort, og det vart dette og!  Det er kaldt på Austlandet no. men eg kan gå ute, og ikkje kjenna vondt! eg gled meg over det, og takkar Gud for det. Mange fine vinterbilete har det og blitt.  No er dagane vorte lengre, og sola varmar når eg går  den daglege halvtimesturen. Eg tek bilete, for eg er fasinert av alle vakre bilete den kalde årstida byr på.  Eg har sagt opp det passive medlemskapen på treningssenteret. Dessutan, dei har leigd seg ut til vaksinestasjon for coronna, så det er vel reduset plass til å trena. Vekta er vanskeleg. No går ho opp att, i staden for ned. Skulle ynskja eg fann ein mirakelkur!  Strikken brukar eg, og den verkar både på haldning og humør!