Gå til hovedinnhold
Eg er litt mindre her inne no, kanskje fordi det ikkje er så mykje nytt å skrive om. Eg et sundt, går tur og dreg i strikken. Alt hjelper, og eg kjenner meg friskare enn på lenge. Eg har gått ned tre kilo sidan eg strta på denne heleferda, og er ngd, sjl om eg nok vil prve å få trivselsvekta mi eit stykke ned på 7.talet, sidan eg er så lita som eg er.
Eg var på Elverum til kontroll, og vart skanna opp og i mente. Hjarta slo fint, og eg hadde fin puls. Det var litt forkalking på klaffane, men det hindra ikkje hjartet i å gjere jobben sin, så legen tok vekk hjartetabletten. Så no går eg på 5 tablettar: kolesterol, blodfortynnande, trykk og mage, og dei fleste blir teke bort etter jul, om alt går vel.
Så sa legen: - Eg set deg opp til kontroll om to år!  Eg fekk bakoversveis : Slepper dei meg no! Dette var jo så godt og tryggt å gå her, og bli sjekka opp med jevne mellomrom.  Så tenkte eg: Dette er jo back to basic. Du har atter ansvaret for deg sjølv, og må ta avgjerdene om helsa di sjøl. Dei anser deg etter måten frisk! Så var det meget positivt, at eg etter vel eit halvt år er rekna som nesten frisk att, sett frå helsevesenet si side. Godt jobba, både frå dei, meg og Vårherre!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

April

Dagane går, og et hener ikkje så mykje nytt. Eg er flink til å gå mine 3000 skritt, og periodisk er eg flink å bruke strikken, og til og med vektene eg arva etter sonen min. Litt hagearbeid vert det og, men sesongen er ikkje starta skikkeleg. Me tok ein runde på bærtrea,og bringebæra vart tynt og klippt. Vi planla litt for sesongen, og fekk sett ned stemorsblomar. Det er kuldegrader om natta enno. Tidleg om morgonen, med 5- ser dei forfrosne ut, men dei rettar ryggen og står fine og frodige att på ettermiddagen.  Den første koronnasprøyta tok eg. for fjorten dagar sidan, og  det var utan biverknader. Den siste skal eg ta om 14 dagar, og då er eg vonleg fit for society again. 

Mai!

 Nå er 17.mai over. Regn og ruskevær, og eit skikkeleg vått flagg. Heldigvis klårna det opp, og blåsten turka noko av væta av flagget.  Den andre coronnasprøyta er no overstått, utan særlege komplikasjonar. Litt smerte i armen første natta, og det var  alt. Kanhende litt trøytt etterpå, men det kan jo skuldasrt så mykje.  Elles er stoda mykje den same. Eg går mine 3000 skritt, brukar strikken og driv litt med hagearbeid. Det siste har vore lite, for no kom det etterlengta regnet. Det har regna godt, og no er det grønt og fin, både plenar og tre har den vakre lyse grønfargen. Det er som med kattungar av ein viss størrelse. Dei skulle aldri vorte større!. Men livet går sin gang, uansett ynskje.  Men det er ei fin tid, med nysprotte lauv, blomar, fuglesong og lyse morgonar. Kveldane blir lengre. Våren er vakker! Men når det gjeld vekta strevar eg. Det er vanskeleg å gå ned i vekt. Men ein får glede seg over dei små skritt. Ein kjem fram då og! 

Februar

februar er kort, og det vart dette og!  Det er kaldt på Austlandet no. men eg kan gå ute, og ikkje kjenna vondt! eg gled meg over det, og takkar Gud for det. Mange fine vinterbilete har det og blitt.  No er dagane vorte lengre, og sola varmar når eg går  den daglege halvtimesturen. Eg tek bilete, for eg er fasinert av alle vakre bilete den kalde årstida byr på.  Eg har sagt opp det passive medlemskapen på treningssenteret. Dessutan, dei har leigd seg ut til vaksinestasjon for coronna, så det er vel reduset plass til å trena. Vekta er vanskeleg. No går ho opp att, i staden for ned. Skulle ynskja eg fann ein mirakelkur!  Strikken brukar eg, og den verkar både på haldning og humør!