Gå til hovedinnhold
No går opphaldet mot slutten. Det er varmt på Gardemoen, og dei grøne plantane som er sett ned for å gjere det triveleg, tørkar ut. Alle nyplanta tre har fått grøn plastsekk, og det kjem jevnleg folk med vasstank for å vatne.  Spredarane går for fullt for å berge nykomarane, som det er mange av, men det er også ein del brune flekkar å sjå. Men kjem det regn, vert det fint og frodig innimellom steinørkenen.
Det er eit stasleg annlegg, og eit vakkert bygg for dei som likar funksjonalisme. Huset er bygd kring to atrium, eit med tak over, og eit utan. Det har 4 og dels 5 etasjar, med plass til både hjarte- og lungesjuke, ettersom Glittre sanatorium også er lagt hit. Det er undersøkingsrom og behandlingsrom av ulike slag, kontor for ansatte, mange treningsrom og undervisningsrom. Det er pasientrom og hotellrom her, slik at pårørande kan være her kortare eller lengre tid.

No har me  fått ansvaret lagt på eigne skuldre, skrive om korleis vi vil leggje opp livet vårt når me kjem heim, og fortalt det til idrettsansvarleg. Han syntes opplegget mitt høyrdes greit ut. Eg vil bruke styrketrening med strikk som øving når eg eg heime, og kanhende litt stor ball. Mannen min og eg skal fortsetje med å gå tur minst 30 minuttar kvar dag, og eg skal ta opp att støttemedlemskapet  i Stangehallen, og gjere det om til aktivt medlemskap. Han tipsa meg om noko som kommunen hadde som heitte Friskliv, eit 12 vekes program for dei som trong rehabilitering eller å kome i form. We give it a try!
Hjå legen så fekk eg snakke om store og små plager, og han gjekk gjennom medisinlista mi, og foreslo ei endring. Vi snakka litt om arveleg dårleg kolesterol, og vart einig om at eg skulle ta ein DNA test for å undersøkje om eg hadde det. Om så er, kan det vere godt å vite for neste generasjon, tenkjer eg.
I går hadde vi egentreningstime, og då gjekk eg gjennom programmet me har fått med eigentrening med strikk. Då var eg heilt åleine i gymsalen, og fekk øve meg, og prøve det eg ikke kunne. Det gjekk greit. Elles har me hatt sirkeltrening, intervalltrening og trent styrke og kondisjon siste veka.
Uteaktiviteten gjekk eg glipp av, men det var visst stort sett frisbee dei brukte.
I dag har vi hatt pasientens treningstime, der me la opp timen sjølve. Oppvarminga var vals, noko som ikkje var like lett for oss med tommelføter, men elles var sirkeltreninga grei nok. I ettermiddag var det vår siste bassengtime. Vemodig. Eg kjem til å sakne dei.
Folk reiser i kveld, så i morgon vert det ikkje mange att. Me skal ha spinning som siste øving, og deretter hjertelungeredning. Eg trur det vert glissent på spinninga.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

April

Dagane går, og et hener ikkje så mykje nytt. Eg er flink til å gå mine 3000 skritt, og periodisk er eg flink å bruke strikken, og til og med vektene eg arva etter sonen min. Litt hagearbeid vert det og, men sesongen er ikkje starta skikkeleg. Me tok ein runde på bærtrea,og bringebæra vart tynt og klippt. Vi planla litt for sesongen, og fekk sett ned stemorsblomar. Det er kuldegrader om natta enno. Tidleg om morgonen, med 5- ser dei forfrosne ut, men dei rettar ryggen og står fine og frodige att på ettermiddagen.  Den første koronnasprøyta tok eg. for fjorten dagar sidan, og  det var utan biverknader. Den siste skal eg ta om 14 dagar, og då er eg vonleg fit for society again. 

Mai!

 Nå er 17.mai over. Regn og ruskevær, og eit skikkeleg vått flagg. Heldigvis klårna det opp, og blåsten turka noko av væta av flagget.  Den andre coronnasprøyta er no overstått, utan særlege komplikasjonar. Litt smerte i armen første natta, og det var  alt. Kanhende litt trøytt etterpå, men det kan jo skuldasrt så mykje.  Elles er stoda mykje den same. Eg går mine 3000 skritt, brukar strikken og driv litt med hagearbeid. Det siste har vore lite, for no kom det etterlengta regnet. Det har regna godt, og no er det grønt og fin, både plenar og tre har den vakre lyse grønfargen. Det er som med kattungar av ein viss størrelse. Dei skulle aldri vorte større!. Men livet går sin gang, uansett ynskje.  Men det er ei fin tid, med nysprotte lauv, blomar, fuglesong og lyse morgonar. Kveldane blir lengre. Våren er vakker! Men når det gjeld vekta strevar eg. Det er vanskeleg å gå ned i vekt. Men ein får glede seg over dei små skritt. Ein kjem fram då og! 

Februar

februar er kort, og det vart dette og!  Det er kaldt på Austlandet no. men eg kan gå ute, og ikkje kjenna vondt! eg gled meg over det, og takkar Gud for det. Mange fine vinterbilete har det og blitt.  No er dagane vorte lengre, og sola varmar når eg går  den daglege halvtimesturen. Eg tek bilete, for eg er fasinert av alle vakre bilete den kalde årstida byr på.  Eg har sagt opp det passive medlemskapen på treningssenteret. Dessutan, dei har leigd seg ut til vaksinestasjon for coronna, så det er vel reduset plass til å trena. Vekta er vanskeleg. No går ho opp att, i staden for ned. Skulle ynskja eg fann ein mirakelkur!  Strikken brukar eg, og den verkar både på haldning og humør!