Gå til hovedinnhold

Bypass

 Dette var det eg fann ut om bypassoperasjon av hjertet:
"Ved alvorlige eller omfattende forsnevringer eller tilstopninger, kan en hjerteoperasjon være aktuell. Ved operasjon av hjertes kransårer benyttes først og fremst det såkalte forbipasseringsprinsippet. En ny åre leder blodet forbi forsnevringen slik at hjertemuskelen får ny blodtilførsel. Til dette brukes en arterie på innsiden av brystveggen og eller vener fra leggen." ( hjerteklinikkene Feiring).
Vidare leste eg at inngrepet tok 3 til 5 timar, og at den eine timen var pasienten tilkobla ei hjertelungemaskin forat kirurgen skulle kunne arbeide mest mulig i ro."Under deler av operasjonen er du koblet til en som sørger for å tilføre blodet ditt oksygen og pumpe det rundt i kroppen din mens hjertet ditt er stanset slik at kirurgen kan jobbe i ro og fred.
Selve operasjonen varer normalt en times tid, men du ligger på operasjonsbordet i to til fire timer for innledning og avslutning av operasjon og for å sikre at blødningene er stanset helt"."Kirurgen vurderer hvor mange årer du trenger ut fra resultatet av en tidligere røntgenundersøkelse av kranspulsårene til hjertet ditt . Det endelige antallet nye «omkjøringer» bestemmes først under selve operasjonen.Når du har kommet inn på operasjonsstuen får du full narkose før utstyret vi trenger, som kateter og kanyler, blir koblet til eller lagt inn i kroppen din".
Ja, så var det litt skummelt. Ein time fråkobla både hjarte og lungefunksjon- heilt avhengig ei maskin og dei som styrte ho..! Hugsar eg leste i Salme 139  ein gong." Kvar skal eg fly frå ditt åsyn? . dreg eg til havsens yste grense, så er du og der." v.7-10. Dette måtte vera havsens yste grense for meg. Gud var der og. Så var eg trygg, resonnerte eg. Dessutan var det 2% sjangse forat operasjonen skulle mislukkast for folk på min alder. Eg rekna faktisk med at eg skulle høyra til dei 98% prosentane! Eg syntest eg hadde så mykje ugjort, sjøl om eg var trygg både i død og liv.
Sonen min hadde lese det same. Han var einig.
Så vart eg flytta på hjarteperasjonsavdelinga. Fekk rom med ei koseleg dame som var inne til observasjon. Dagen etter såg eg ho som hadde fått bytta pacemaker. Ho såg pigg ut, og skulle tilbake til Bodø med ambulansefly morgonen etter. Han som hadde måka for mykje snø, fekk besøk av slekta si, og fekk snakke med konemor i mobiltelefon. Han ynskte seg kaffe og kaker for å feire, og lova på tru og ære å slutte å røyke.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

April

Dagane går, og et hener ikkje så mykje nytt. Eg er flink til å gå mine 3000 skritt, og periodisk er eg flink å bruke strikken, og til og med vektene eg arva etter sonen min. Litt hagearbeid vert det og, men sesongen er ikkje starta skikkeleg. Me tok ein runde på bærtrea,og bringebæra vart tynt og klippt. Vi planla litt for sesongen, og fekk sett ned stemorsblomar. Det er kuldegrader om natta enno. Tidleg om morgonen, med 5- ser dei forfrosne ut, men dei rettar ryggen og står fine og frodige att på ettermiddagen.  Den første koronnasprøyta tok eg. for fjorten dagar sidan, og  det var utan biverknader. Den siste skal eg ta om 14 dagar, og då er eg vonleg fit for society again. 

Mai!

 Nå er 17.mai over. Regn og ruskevær, og eit skikkeleg vått flagg. Heldigvis klårna det opp, og blåsten turka noko av væta av flagget.  Den andre coronnasprøyta er no overstått, utan særlege komplikasjonar. Litt smerte i armen første natta, og det var  alt. Kanhende litt trøytt etterpå, men det kan jo skuldasrt så mykje.  Elles er stoda mykje den same. Eg går mine 3000 skritt, brukar strikken og driv litt med hagearbeid. Det siste har vore lite, for no kom det etterlengta regnet. Det har regna godt, og no er det grønt og fin, både plenar og tre har den vakre lyse grønfargen. Det er som med kattungar av ein viss størrelse. Dei skulle aldri vorte større!. Men livet går sin gang, uansett ynskje.  Men det er ei fin tid, med nysprotte lauv, blomar, fuglesong og lyse morgonar. Kveldane blir lengre. Våren er vakker! Men når det gjeld vekta strevar eg. Det er vanskeleg å gå ned i vekt. Men ein får glede seg over dei små skritt. Ein kjem fram då og! 

Februar

februar er kort, og det vart dette og!  Det er kaldt på Austlandet no. men eg kan gå ute, og ikkje kjenna vondt! eg gled meg over det, og takkar Gud for det. Mange fine vinterbilete har det og blitt.  No er dagane vorte lengre, og sola varmar når eg går  den daglege halvtimesturen. Eg tek bilete, for eg er fasinert av alle vakre bilete den kalde årstida byr på.  Eg har sagt opp det passive medlemskapen på treningssenteret. Dessutan, dei har leigd seg ut til vaksinestasjon for coronna, så det er vel reduset plass til å trena. Vekta er vanskeleg. No går ho opp att, i staden for ned. Skulle ynskja eg fann ein mirakelkur!  Strikken brukar eg, og den verkar både på haldning og humør!